Fordi man aldri kan få det nøyaktig slik man vil. Da er det godt å ha kaffe, musikk og en god bok å flykte inn i. Glemme alt det negative for en liten, stakket stund. Leve litt som en annen person. Nyte livet under et fleecepledd – med drikke som varmer kroppen innenfra. Kjenne at hver celle i kroppen eksisterer, og være takknemlig for at man lever. Slike stunder kurerer gruff – bokstavelig talt. Visker bort alt det vonde som ellers nager. Gjør meg lykkelig, en time eller to i en ellers så grå hverdag.
Det er lenge siden skrivekløen har tatt ordentlig tak i meg. Den siste måneden har bestått av skrivetørke til tusen og nyting av livet. Jeg sliter ennå med å formulere meg selv. Det er en merkelig følelse for en som vanligvis ikke har store problemer med formuleringer. Jeg vet vanligvis nøyaktig hva jeg vil si, og hvordan jeg skal få frem poengene mine. Ordene pleier å flyte uanstrengt og forme setninger som har en mening. Jeg er ikke vant til denne type skrivesperre. Det er rart – det er som om jeg virkelig ikke har noe å skrive om lenger. Men kanskje det er greit med en liten pause, en liten ferie. Det er jo sommer. Formuleringsevnen kommer forhåpentligvis tilbake snart, den kommer vel med høsten.
Fransktentamen i morgen gjør meg helstressa. Hjertet banker fortere enn normalt, og jeg føler at uansett hva jeg gjør så kan jeg ikke bli godt nok forberedt. Det er nå at jeg angrer på at jeg ikke har jobbet med fransk siden ungdomsskolen. Det er nå jeg forbanner meg selv for å ha slik “jeg-bryr-meg-ikke”-holdning. Det er nå jeg skulle ønske jeg klarte å lære meg et års pensum på en kveld. Jeg har heldigvis innsett at det er umulig, og jeg har slått meg til ro med at det ikke kommer til å bli toppkarakter denne gangen. Jeg kommer til å være overlykkelig om jeg kan gå ut av lesesalen i morgen med følelsen av at jeg har gjort mitt beste. Da skal jeg være fornøyd, og så krysse fingrene om at det holder til en okei karakter. Herlighet som jeg gruer meg!
Tentamenene, heldagsprøvene og eksamen coming up. Kaffe inntas i alt for store doser, nattesøvn er blitt noe ukjent og hodepine er blitt en vane. Snart ferdig – 2 uker igjen til jeg kan slappe av.
Aurora Lyngstad